Statsministeren slik du aldri har sett ham
Erlend Loe har alltid vært interessert i mennesker i krise. Denne gang handler det om Fvonk, tidligere ansatt i Gang- og Mosjonsforbundet, skilt og deprimert etter avsløringer om medlemsjuks. Og Jens, Norges statsminister, som flytter inn på hybel i etasjen under.
Fvonk har gått på en smell. Hans tid i Gang- og Mosjonsforbundet ble avbrutt av en svært pinlig skandale vedrørende juks med medlemstallene. En utbredt ukultur i hele forbundet har blitt brettet ut i riksdekkende medier. Kone nummer en er død, kone nummer to forlot ham etter avsløringene, datteren vil studere til å bli dyretolk og snakker helst om toveis kommunikasjon med hunder, når de en sjelden gang prater sammen. En dag dukker en kvinne i buksedress opp på døren hans. Hun vil gjerne tilby de nåværende hybelboerne i huset hans en klekkelig sum for å flytte ut, samt betale for en grundig oppussing, slik at sjefen hennes kan flytte inn i helgene. Fvonk godtar, under tvil, og krysser fingrene for at dette ikke er mer ukultur.
Sitt eget rom
Mannen med det merkelige skjegget som dukker opp i helgene, tett fulgt av to stramme typer som ser ut som de er på jobb, viser seg å være Jens, statsministeren. En kveld banker han på hos Fvonk, spør om han har noe te. Et underlig, men tett vennskap utvikler seg mellom de to. Det er slett ikke lett å være statsminister. Det er lange dager, mye press, han forstår seg ikke lenger på det norske folk. Han må hele tiden holde maska, kan aldri slippe seg løs og bare være Jens. Fvonk er den eneste han kan dele disse tankene med. Fvonk lytter, lager te. Det hender de tar et glass vin eller to. Noen ganger ber han Jens om å ta seg sammen. Slutte å sutre. Med tiden ansetter Jens Fvonk som åndelig veileder. Sammen reiser de rundt, på konferanser, messer og inkognito svenskehandel. Samtidig blir menneskene rundt statsministeren stadig mer bekymret. Hva holder de to på med? Hvor lenge skal dette fortsette?
I narrespeilet
Med Fvonk vender Erlend Loe tilbake til et av sitt kjæreste temaer: Mennesker som gjør det de kan for å takle en psykisk krise. Det er idérikt og morsomt som alltid, og den absurde, til tider beske komikken gis retning og substans av et eksistensielt alvor. Samtidig er dette en roman om Norge. Loe vender og vrir den norske samtiden i nye former, leker med den todimensjonale medievirkeligheten og byr på en særpreget visjon av hva som skjuler seg bak politikkens nøye konstruerte overflater.
«Med boblende fortellerglede dikter Erlend Loe fram et rom der landets mektigste mann endelig kan få være seg selv. I det underlige vennskapet som etter hvert oppstår gir Loe en oppvisning i korthogd skrivekunst, der leseren nærmest bombarderes av surrealistiske episoder og lakoniske refleksjoner til det ytterst lattervekkende. At Loe så tydelig spiller på virkeligheten ved å fabulere rundt «landets mektigste mann», så vel som flere gjenkjennelige karakterer i det politiske landskap, skaper en egen snert, men gir også et alvor til humoren.» Kjersti Juul, Vårt Land
Erlend Loe har alltid vært interessert i mennesker i krise. Denne gang handler det om Fvonk, tidligere ansatt i Gang- og Mosjonsforbundet, skilt og deprimert etter avsløringer om medlemsjuks. Og Jens, Norges statsminister, som flytter inn på hybel i etasjen under.
Fvonk har gått på en smell. Hans tid i Gang- og Mosjonsforbundet ble avbrutt av en svært pinlig skandale vedrørende juks med medlemstallene. En utbredt ukultur i hele forbundet har blitt brettet ut i riksdekkende medier. Kone nummer en er død, kone nummer to forlot ham etter avsløringene, datteren vil studere til å bli dyretolk og snakker helst om toveis kommunikasjon med hunder, når de en sjelden gang prater sammen. En dag dukker en kvinne i buksedress opp på døren hans. Hun vil gjerne tilby de nåværende hybelboerne i huset hans en klekkelig sum for å flytte ut, samt betale for en grundig oppussing, slik at sjefen hennes kan flytte inn i helgene. Fvonk godtar, under tvil, og krysser fingrene for at dette ikke er mer ukultur.
Sitt eget rom
Mannen med det merkelige skjegget som dukker opp i helgene, tett fulgt av to stramme typer som ser ut som de er på jobb, viser seg å være Jens, statsministeren. En kveld banker han på hos Fvonk, spør om han har noe te. Et underlig, men tett vennskap utvikler seg mellom de to. Det er slett ikke lett å være statsminister. Det er lange dager, mye press, han forstår seg ikke lenger på det norske folk. Han må hele tiden holde maska, kan aldri slippe seg løs og bare være Jens. Fvonk er den eneste han kan dele disse tankene med. Fvonk lytter, lager te. Det hender de tar et glass vin eller to. Noen ganger ber han Jens om å ta seg sammen. Slutte å sutre. Med tiden ansetter Jens Fvonk som åndelig veileder. Sammen reiser de rundt, på konferanser, messer og inkognito svenskehandel. Samtidig blir menneskene rundt statsministeren stadig mer bekymret. Hva holder de to på med? Hvor lenge skal dette fortsette?
I narrespeilet
Med Fvonk vender Erlend Loe tilbake til et av sitt kjæreste temaer: Mennesker som gjør det de kan for å takle en psykisk krise. Det er idérikt og morsomt som alltid, og den absurde, til tider beske komikken gis retning og substans av et eksistensielt alvor. Samtidig er dette en roman om Norge. Loe vender og vrir den norske samtiden i nye former, leker med den todimensjonale medievirkeligheten og byr på en særpreget visjon av hva som skjuler seg bak politikkens nøye konstruerte overflater.
«Med boblende fortellerglede dikter Erlend Loe fram et rom der landets mektigste mann endelig kan få være seg selv. I det underlige vennskapet som etter hvert oppstår gir Loe en oppvisning i korthogd skrivekunst, der leseren nærmest bombarderes av surrealistiske episoder og lakoniske refleksjoner til det ytterst lattervekkende. At Loe så tydelig spiller på virkeligheten ved å fabulere rundt «landets mektigste mann», så vel som flere gjenkjennelige karakterer i det politiske landskap, skaper en egen snert, men gir også et alvor til humoren.» Kjersti Juul, Vårt Land