Sylskarpe litterære stikk
Det fantes dem som mente at Nina Faber burde fått NordiskRåds Litteraturpris på 1970-tallet. På sitt eget forsiktige vis var hun en finlyriker, men aldri tilstrekkelig i takt med den tidens forserte politiskemelodi. Der andre skrev om Mao, skrev Nina om myrflangre, mønsteret iøyenstikkervinger og om været i byer hun aldri hadde vært i.
Igjen har Loe levert en roman som er breddfull av humor ogironi, samtidig som han stikker i siden til anmelderiet. Denne lillekortromanen er mettet med spenning og ydmykende hendelser -for i kjent «Loes» stil tar handlingen heltfullstendig uransakelige veier. Det handler om Nina Faber som er en aldrendelyriker. Hun har aldri har vært helt i takt med sin samtid. På 1970-tallet,mens kollegaene skrev riktig og viktig, skrev hun de rareste ting. Nå har hunhar vært ute av syne i årevis. Herjet av motgang og alkohol, muligens enkjæreste, men ingen vet. Vi møter henne den dagen hun utgir sin nyediktsamling, Bosporos. Nina er nervøs, hun er sint og når hun kommer over entotalt urimelig anmeldelse, rakner det for henne. Det er pay back time.
På grunn av et stipend fra Den norske Forfatterforeningen har Nina Faber tilbrakt noen år i Istanbul. Det er herhar hun har skrevet ferdig sin siste diktsamling. Tilbake i Oslo skaffer hunseg en hagekolonihytte på Sogn, hvor hun setter sin ære i å ha en plettfri hagehvor det daglig vanker soyamelk til pinnsvinet Jussi. Hun våkner tidlig dendagen diktsamlingen skal lanseres, og hun venter på at redaktøren skal ringe ogformidle de gode anmeldelsene. Slik går det ikke. Det er surmaget skepsis overhele linjen, og Nina kjenner at grensen er nådd når det gjelder krenkelser.
Det er som Knut Hoem sier det i NRK :"Vareopptelling eren roman som raskt minner verden om de åpenbare kvalitetene til forfatterenErlend Loe. Han er morsom! Hvem ellers tar seg bryet med å skildrelaktoseintolerante pinnsvin? Ingen, absolutt ingen, det gjør bare ErlendLoe."
Det er ingen grenser for hva en forsømt lyriker kan finne pånår hun tar saken i egne hender.
"Vareopptelling er en roman som raskt minner verden om de åpenbare kvalitetene til forfatteren Erlend Loe. Han er morsom! Hvem ellers tar seg bryet med å skildre laktoseintolerante pinnsvin? Ingen, absolutt ingen, det gjør bare Erlend Loe."
Knut Hoem, NRK
"I fin veksling mellom opprør og ei kjensle av eit stort ubehag i kulturen skildrar Erlend Loe eit menneske som føler at alt ikkje er som det burde vere, verken med henne eller verda rundt (...)Romanen er på sitt beste når han skildrar den generelle, eksistensielle desperasjonen hennar."
Marunn Vikingstad, Dag og Tid
"Vareopptelling er fet, den. Den en en mørkmunter liten fortelling, det går kjapt i svingene, den er konsis og suggererende. Knallbra slutt. Anbefales, hvis du har en ettermiddag eller to å sette av."
Filip Roshauw, Universitas
"Det er blitt en fortelling breddfull av nervekrympende humor; sår, spenningsmettet og ydmykende (...) I en stramt redigert kortroman på under 130 sider gir Loe en fortettet og detaljrik innføring av miljøer, tidsskiller og en utglidende personlighet, og slik blir «Vareopptelling» en elegant rutsjebane inn i forsmedelsen og sammenbruddet. Men gjennom sylskarpe litterære stikk gjør Loe dessuten fornedrelsen til noe mer enn en drivkraft. Med sine lette tastetrykk er «Vareopptelling» også en alvorspreget analyse av den overstadige skamfølelsens logikk.
Mode Steinkjer, Dagsavisen
"Han tar miljøet han beskriver på kornet, og harselasen er lett, ledig og fornøyelig. Karakteristikkene er knappe, men sylskarpe (...)Plottet rutsjer av gårde med kvikk tone, høyt tempo og kostelig absurde vendinger. Mot slutten slipper Loe tøylene fullstendig, med et ganske ubetalelig resultat."
Silje Bekeng, Klassekampen
"Morsom, burlesk og grotesk roman om poeten Nina Fabers heftige sinne og handlekraftige gjengjeldelse etter en grusom anmeldelse (...)
I min vareopptelling har Loe skrevet sin beste roman siden «Doppler», som også tangerer hverandre i helter som faller utenfor norsk normalstandard. Anbefales!"
Stein Roll, Adresseavisen
"Vareopptelling tilbyr et synspunkt på kritikerens rolle. Og den spiller opp til dans. Slik forblir Loe en av litteraturens fremste samfunnskritikere. Og gjennom den komiske tonen forblir han min favoritt."
Ida Vågseter, Stavanger Aftenblad